Slik beregner visverdi estimert verdi

Estimert verdi er et anslag på hva aksjene i selskapet kan være verdt. For de fleste selskaper regner vi ut verdien ved å gange driftsresultatet med en multippel som passer for bransjen, og deretter trekke fra gjeld og legge til ekstra kontanter.

Kort fortalt

1. Vi tar utgangspunkt i siste årsregnskap (eller konsernregnskapet, hvis selskapet har et).
2. Næringskoden bestemmer hvilken bransjemodell som brukes, og dermed hvilke multipler.
3. Vi velger metode: for de fleste selskaper EBITDA eller driftsresultat ganget med en multippel. Holding- og eiendomsselskaper verdsettes på balansen.
4. Verdien justeres for størrelse, vekst, margin, sykliske bransjer og uvanlig skatt.
5. Vi går fra verdien av driften til verdien av aksjene: langsiktig gjeld trekkes fra, og bankinnskudd utover det driften trenger, legges til.
6. Resultatet er et intervall (lav, forventet, høy) med et sikkerhetsnivå.

Alle selskaper verdsettes med de samme reglene, hver natt, ut fra offentlige regnskap. Det gjør verdiene sammenlignbare, men betyr også at modellen ikke vet noe som ikke står i regnskapet.

1. Hvilket regnskap brukes?

Vi bruker det nyeste årsregnskapet. Er det mer enn to år gammelt, verdsetter vi ikke selskapet, fordi tallene kan si lite om selskapet i dag. Har morselskapet levert konsernregnskap, verdsettes det på konserntallene, og verdien gjelder morselskapets andel etter minoritetsinteresser.

Er regnskapet ført i en annen valuta enn kroner, regnes det om til kroner med Norges Banks kurser for regnskapsåret.

2. Bransjemodell og multipler

En multippel er et tall resultatet ganges med for å anslå verdien. Selskaper i bransjer med stabil inntjening og lite behov for investeringer (programvare, eiendom, energi) omsettes til høyere multipler enn selskaper i bransjer med små marginer og høy risiko (bygg, handel).

Lav / forventet / høy multippel. Kilde: verdimotoren til visverdi.

Modellen velges ut fra næringskoden i Enhetsregisteret. To unntak: Et IT-selskap med høy margin, lave kostnader og sterk vekst flere år på rad behandles som et programvareselskap. Og når næringskoden åpenbart ikke passer (et selskap med «Software» i navnet registrert som eiendom) og marginen er over 20 %, kan navnet overstyre koden. Det står da under «Forutsetninger» i Verdsettelse-boksen.

3. Metoden

Vi går gjennom metodene i denne rekkefølgen og bruker den første som passer:

EBITDA er driftsresultatet før avskrivninger. Vi bruker den bare når avskrivningene står i regnskapet, og gjetter den ikke. Se Hva er EBITDA, EBIT og driftsresultat?.

Holdingselskaper har lite egen drift, så verdien bygger på selskapene de eier: verdien av hvert datterselskap ganget med eierandelen, summert, med en holdingrabatt på 20 % i forventet verdi (35 % i lav, 0 % i høy). Egne kontanter legges til og egen gjeld trekkes fra, og bokført egenkapital er gulvet. Dette kalles eiertreverdi.

4. Justeringene

5. Fra verdien av driften til verdien av aksjene

En multippel på resultatet gir verdien av hele virksomheten, uansett hvordan den er finansiert. Eierne har bare krav på det som er igjen når långiverne har fått sitt. Tenk på en bolig: er boligen verdt 5 mill. og lånet 3 mill., er din del 2 mill.

Verdi av aksjene = Virksomhetsverdi − Langsiktig gjeld + Bankinnskudd utover driftsbehovet

Driftsbehovet er det største av 5 % av omsetningen og den kortsiktige gjelden som kundefordringene og varelageret ikke dekker. Bare bankinnskudd utover dette regnes som ekstra verdi for eierne. Er bankinnskuddet ikke kjent (det åpne regnskaps-API-et oppgir det ofte ikke), legges ingenting til. Blir resultatet negativt, settes verdien til null.

Regneeksempel: Eksempel Rør AS

6. Gulv og vakter

• Egenkapitalgulv: Blir verdien fra resultatet lavere enn 70 % av bokført egenkapital, settes den til 0,5 / 0,7 / 1,0 × egenkapitalen. Et selskap med store verdier og svak drift er sjelden verdt mindre enn en god del av det det eier, men gulvet gir lav sikkerhet.
• Engangsår: Er omsetningen femdoblet og driftsresultatet hoppet fra underskudd til stort overskudd på ett år, er det ofte en engangsgevinst, for eksempel salg av en eiendel. Da bygger verdien på bokført egenkapital i stedet.
• Ikke verdsatt: Regnskapet er over to år gammelt, tallene ser ut til å stå i feil skala (tusen kroner i stedet for kroner), selskapet er et NUF med regnskap for det utenlandske foretaket, eller selskapet er slettet.

Intervallet og sikkerheten

Selskapssiden viser tre tall: Konservativt (lav), Forventet (midt, det som står som estimert verdi) og Optimistisk (høy). Intervallet kommer fra lav og høy multippel og blir bredere i sykliske bransjer.

Sikkerheten er en poengsum. Alle selskaper starter på 50 poeng, og metoden og forholdene rundt regnskapet trekker opp eller ned:

Er verdien null, er sikkerheten alltid svært lav.

Verdi per år

Åpner du Verdsettelse-boksen, ser du «Estimert verdi per år». Verdien for hvert år er regnet ut med regnskapet til og med det året, som om vi hadde gjort verdsettelsen da. År merket «API» har bare summene fra det åpne regnskaps-API-et, ikke regnskapet linje for linje.

Slik ser du det på visverdi

• Øverst på selskapssiden står estimert verdi med intervallet under. Hold over verdien for metode, sikkerhet og regnskapsår.
• Verdsettelse-boksen lenger ned viser lav, forventet og høy verdi, metoden, bransjemodellen, forutsetningene og advarslene, og verdien per år.
• Eiertabellene viser verdien av hver eierpost: eierandel × estimert selskapsverdi.
• Selskapsrapporten viser i tillegg hva verdien forutsetter, og regneeksempler på verdien om tre år.

Vanlige spørsmål